PRESS CLIPS
All press clips are in original languages (you will find some in English in between!).
To read full reviews, click the links!
Noen innslag begynner likevel å bli tilnærmet faste. "O helga natt" blir alltid behandlet på fantasifullt vis, i versjoner som blir lengre for hvert år. I fjor ble melodien "spilt" på en skrikende danser i nonnekostyme, som lå over knærne på musikerne og ble pisket, til publikums store glede.
Marie G. Aubert, Aftenposten (12.12.08) om Pøbeljul med POING
Under avslutningskonserten fekk me (...) stifta kjennskap til hans første biografiske verk, «Sur POING», som var eit personleg og ope verk, framført befriande uryddig av det dyktige tremannsensemblet.
Utgangspunktet i verket var å sjå nærare på korleis ein som menneske finn fram til musikken. Gjennom bilete frå musikarane sin barndom, samt gjennom verbale innslag der kvar av dei «sto fram» og fortalde sine historier, fekk me innblikk i noko av dette. Det vart òg humoristiske oppvisingar i form av krumkakebaking, ei roleg stund med vin og stearinlys, ein boks erter som velta på golvet, sprettande bordtennisballer og ein gjentatt kimande mobiltelefon, slikt POING definitivt er gode på. For kvar nye sats i verket kom dessutan eit utsnitt av notematerialet opp på veggen, og me fekk ei sjeldan oppleving av å sjå det same som musikarane.
Ida Habbestad, Dagsavisen (24.11.07) om POINGs urfremføring av Helmut Oehrings 'Sur POING'
Festivalen avsluttes dagen etter med Poing, nakne, i en slags vindusscene ute over hovedinngangen. (...) Poing er norsk samtidsmusikks midtsideklovner og fast formidlingsalibi på Ultima. Elsket av alle. Teknisk dyktige, men både villige og flinke til å «problematisere sin egen rolle» som aktører innenfor en i utgangspunktet kanskje litt utilgjengelig sjanger. Seansen byr da også på enkelte bisarre erfaringer.
Erlend Hammer, kunstkritikk.no (20.4.07)
Il norvegese ensemble POING ha chiuso la rassegna interpretando Vindelstige, bellissimo lo studio per firsarmonica, denso e virtuosistico, del danese Niels Rosing-Schow; Phonotope II del norvegese Rolf Wallin, basato su una continua imitazione tra i suoni elettronici (molto 'metal') e quelli strumentali; e infine Tba, capolavoro dell'islandese Atli Ingolfsson, che scavava una infinità di soluzioni timbriche dal corpo sonoro di fisarmonica, contrabbasso e sax, ma articolandole sempre con un limpidissimo senso del divenire musicale.
Gianluigi Mattietti on POING's concert under the Nordic Music Days, October 2006
MiN-ensemblet og gruppa POING spilte Mozart, Sjostakovitsj og ikke minst Mahler på konserten under Mørke Nu. (...) Resultatet er et publikum som vekselvis måper, ler og rister på hodet.
Jørgen Mathisen, Avisa Nordland (4.11.06)
Poing consists of double-bassist Håkon Thelin, saxophonist Rolf-Erik Nystrøm and accordionist Frode Haltli. In their relentless quest for deepened musiciansship, they mix genres, performance forms, the raw and the cooked.
PerMagnus Lindborg, composer
Thelin, Haltli og Nystrøm vekslet på å holde lange lyse akkorder som kan minne om flyalarm, som regelmessig ble avbrutt av ekstrem støy, da Nystrøm tråkket på en pedal, for å illudere bombingens, luftangrepenes og de rullende tankenes ekstreme terror. Her er ingen rom for ettertanke og kontemplasjon, ro og behag, heller ingen antydende virkemidler eller skjulte grep som taler til de innvidde. No Flow er full frontal kritikk av krig og Israels (den israelske regjerings) overgrep og brudd på menneskerettigheter, fullt ut forståelig for alle, uansett sosial bakgrunn og smak. Det er i hvert fall min tolkning.
Carl Kristian Johansen, groove.no (06.07.06) om fremføringen av Dror Feilers verk No Flow under Kongsberg jazzfestival
Men i Poings virriga universum härskar Frode Haltli, en av världens klurigaste och mest nyfikna dragspelare. Han kan allt och fläskar ur sig en så rask, rå och billig bälgsvada i ”Tension III: Disembarrass” att jag baxnar. Trions improvisationer på poingplanetens ytterkant känns eftertänksamma. Framspelade utan krystade ansatser. Spänningen är stor i islänningen Aki Asgeirssons ”434271”. Resan börjar med en gäspande träff i farstun och slutar som ett hysteriskt kafferep i köket.
-Lars Åbom, Corren (om CDen 'Planet POING')
For meg er det totalt uvesentlig hvilken kategori/sjanger man ønsker å putte Poing inn i. Det vesentlige er at dette er tøff, utadvendt, tilgjengelig og utfordrende musikk - og det er det. Noe så voldsomt!
-Tor Hammerø, puls.no (om CDen Planet POING)
Poings renommé som et av Nordens ledende ensembler innenfor samtidsmusikk står ved lag med denne innspillingen. De musikalske båsene er borte og det ferdige reultatet viser tre musikere som til de grader presenterer nyskapende musikk, signert noen av dagens mest markante komponister, på en fremragende måte.
- Tron Erikson, Smaalenenes Avis (om CDen Planet POING)
Andre er mere barske. Jexper Holmen kører i Tension III: Disembarrass løs med en boremaskine, som slås til og fra i arbejdet i de rå blokke. Det bliver til en snerrende, vibrerende, overstyret Varèse, som ikke glemmes lige med det samme. Og det samme er tilfældet med 435271 af Aki Asgeirsson, hvor der arbejdes med en motorisk mosaik af signaler, som kammer over i et aggressivt kaos, gennemtrængt af råb og skrig.
-Jørgen Lekfeldt, Dansk musiktidsskrift (om Planet POING)
This
unusual Norwegian trio is doing interesting work off the beaten track. The
unusual begins with the instrumentation ...and display considerable
technical depth and breadth, as well as strong ensemble identity.
-Julian Cowley, The Wire
The
unlikely Oslo-based trio Poing (saxophones, accordion and double bass, with
electronics) performed an extreme, virtuosic programme by Scandinavian composers
Maja Ratke, Karsten Fundal and Rolf Wallinn.
-Edward Beshania, The Observer (review Huddersfield Contemporary Music Festival)
Etter en stund kom Nystrøm tilbake på scenen, nå i tradisjonell japansk klesdrakt, med en håndfull røkelse før han serverte sine kolleger en kopp te. Omtrent på dette tidspunktet merket jeg at jeg nå var fullstendig ute av stand til å huske hva som egentlig hadde irritert meg tidligere under konserten. I stedet husker jeg bare Poings ritualistiske konsertavslutning som et av festivalens klare høydepunkter hittil.
-Erlend Hammer, kunstkritikk.no (om Ultima-konserten 2005)
Jeg
har sagt det før og vil sannsynligvis si det igjen: Poing er Norges
tøffeste band! De går ikke av veien for noe, og arbeider like
humørfylt og ubesværet i alle stilarter. Ratkjes musikk er ikke
den letteste, og jeg vet om få andre som kan spille den med overbevisning.
Legg så til at Poing også behersker jazz, folkemusikk, pop og
tango (blant meget annet). Honnør!
-Jens Magnus, TONO Nytt 2004
De
vover sig ud i alt: fra en 1. maj turné på Oslos 'brune' værtshuse
(med undertegnede som fane-svinger!) til en rædselsvækkende performance
(en Mahlersk, dobbeltbundet udklang!), hvor de gradvis nedbrød deres
instrumenter med diverse redskaber: bidetang, økse etc., insisterende
på at spille på, hvad der var tilbage, og efterfølgende
blev præsenteret for en regning for ødelagte gulve på Henie
Onstad museet.
-Ivar Frounberg, Dansk Musiktidsskrift.
Norra ansambli Poing võiks humoristliku “etnoavangardi” sildi alla sobitada.
-Evi Arujärv, www.sirp.ee
Most instructively, the Øyvind Torvund-penned title track is about as far as a recreation of the styles of say, Louis Armstrong or Charlie Parker -- to pick two "giants of jazz" at random -- as can be imagined.
Ken Waxman, jazzweekly.com (on the CD ' Giants of Jazz')
Med
et band følger det som oftest en image, og imagen til Poing er at de
er norsk samtidsmusikks mest villstyrige innovatører. Saksofonist
Rolf Erik Nystrøm, bassist Håkon Thelin og akkordeonist Frode
Haltli er sabla flinke til å spille, og de fem unge norske komponistene
hvis musikk de framfører er ørenhørlig både klang–,
tekstur– og materialbevisste.
- Svein Egil Hatlevik i Universitas om "Giants of Jazz" 2003
Samtids-impro-jazz,
impro-samtids-jazz eller jazz-samtidsimpro. Mulighetene er mange. Og på
denne plata spiller POING musikk som bryter med det som er av båder.
Musikk signert noen av landets fremste samtidskomponister viser også
at nedrivningen av båsene er bortimot fullendt.
- Smaalenenes Avis om "Giants of Jazz" 2003
Sjangre
betyr lite eller ingenting for disse komponistene/musikantene og det viser
seg også i fandenivoldskheten til det musikalske sluttresultatet. Her
er det mye kreativ galskap samla og Poing har blitt en utmerka kanal både
for komponistene, musikken og musikantene.
- Tor Hammerø i pul.no om "Giants of Jazz"
i puls.no 2003
Giants
of Jazz leverer et fremragende udsagn om de uendelige mængder af nyskabelse,
der ligger i improvisationen ...så meget kompositorisk gods skabt i
spontant fællesskab, så megen spilleglæde og så svimlende
dygtig beherskelse af instrumenternes muligheder ...De er gode ambassadører
for ny norsk musik.
- Jørgen Lekfeldt i Dansk Musiktidsskrift
nov. 2003/04
POING
er helter på hjemmebane, både sånn og på ordentlig.
Trioens "humor" motsier seg selv, og provoserer sikkert i en tegnet
verden - men den gjør vel i alle fall musikerne til en individualisert
enhet med verket og komponisten, til slingringsmonn og utslingret minneverdighet.
- Sindre Andersen, Ballade.no 09.09 2003
Den
norske trioen POING gjekk på scenen i Tränenpalast igår.
Dei spelte fletta av berlinarar og andre. Dei spelte seg ikkje minst inn i
ei historie og ut igjen. Då var det berre å ta av seg hatten.
... POING har ei unik måte å spele saman på. Det er ein
lyttande trio som opnar seg for einannan internt. Dei opnar seg ikkje minst
for publikum.
- Nicholas Møllerhaug, Ballade.no 29.11
2002
The
bottom line though was the splendid performance of the threesome, which received
a well deserved and loud applause at the end.
-
Örn Pálsson, Morgunbla (Iceland) 10.9 2002
POING…
består av fenomenale musikere som ikke bare spiller på instrumentene
sine, men som spiller med og mot publikum med et stort register av dramatiske
og humoristiske effekter.
- Håkon Heggstad, Dagsavisen 06.10 2002
POING
… viste seg nok en gang som svært dyktige musikere.
- Arvid Skancke-Knudsen, Ballade.no 8.10 2002
POING
leverer ikke bare bra varer, de utmerker seg som de aller mest sjarmerende,
virtuose og musikalsk mest utsøkte intepretører i Norge idag.
- Jon Øystein Flink, mai 2002
For
de som vil stifte ytterligere bekjentskap med den aller yngste generasjonen
hva gjelder både samtidsmusikkutøvere og -komponister, anbefales
kamikaze-trioen POING, som ikke går av veien verken for helsvarte notebilder
eller "far-out" konseptualisme.
- Trond Reinholdtsen, Morgenbladet 6.10.00 (om ULTIMA 2000)
Disse
tre musikerne er blant de sterkeste korta norsk musikk har [...] Hvis du tror
du vet hvordan sax, belg og bass låter så glem det. Etter å
ha hørt POING blir du tvunget til å kaste alle forestillingene
i Akerselva. De to konsertene POING har hatt på BLÅ har vært
sensasjonelt bra - og nå, etter turneer og enda mer samspill har vi
grunn til å tro at det blir enda bedre, hvis mulig.
- BLÅ magasin, oktober 2000
Det er unikt å kunne skrive for musikere som ikke bare er i stand
til å spille det umulige, men som også gjør det med glede
[...] POING har dessuten en beundringsverdig Midas touch som gjør at
alt de tar i blir til god musikk. Selv de mest vaklevorne av ideene mine har
de spilt med en slik energi og overbevisning at selv jeg nesten har blitt
lurt til å tro på dem, noe som selvsagt gjør hverdagen
uendelig mye enklere for en arm komponist.
- Bendik Hagerup, komponist, oktober 2000
Ratkje,
prisbelønnet, ung samtidsmusiker fra Trondheim som er tungt belastet
med musikalske gener, kom på scenen som en femme fatale og sang Weill-musikk
og Bertholt Brecht-tekster som om hun var født på en nattklubb
i Berlin for mange tiår siden. Hun og bandet hentet repertoaret sitt
blant annet fra "Tolvskillingsoperaen", og de gjorde det med både
innlevelse og glimt i øyet. Bandet klarte til og med å flette
inn noen takter fra John Coltranes legendariske innspilling "Giant Steps"
fra slutten av 50-tallet.
- Adresseavisen, mars 2001 (om Weill-konsert på Samfundet, Trondheim
22.3.01)
Maja Ratkje og POING var blant artistene som bidro til at Samfundets "Jazzmezze"
ble en suksess. [...] Den som valgte å slappe av med ytterligere halvlitere
i Edgar ble invitert tilbake til Brecht og Weills Berlin. Maja Ratkje og POING
lirte av seg drevne improvisasjoner over 20-tallets kanskje mest berømte
kunstneriske samarbeid. Med en god porsjon humor greide de også flette
inn en av Samfundets evinnelige falske brannalarmer. Skikkelig fett var det!
- Under Dusken studentavis, april 2001 (om Weill-konsert
på Samfundet, Trondheim 22.3.01)